WBC11 (VM skyting) Frankrike

Da skulle endelig turen til WBC11 (VM i Benchrest) begynne.

Vi skulle vært 5stk på reise, men siden været var som det var, å det hadde regnet store deler av sommeren. Så var kornet langt fra modent og ikke slått enda. Derfor ble vi uheldigvis bare 4, og 5.mann var savnet! Til gjengjeld gjorde dette at jeg skulle skyte på det Norske 4-mannslaget. I VM så kan hver nasjon stille med 3stk 4-mannslag. Utgangspunktet var at vi skulle ha 1 lag + meg. Dette skyldtes at jeg ikke hadde skutt noe BR de siste 2år og det var rett å rimelig at jeg sto utenfor det Norske laget.

Reiseruten ser ut slik, noe som utgjorde ca.155mil en vei.

Oppmøte var tirsdag kveld kl.1800 med retning Gøteborg, ferje over til Danmark og så plystre på rett ned til Luxemburgh. Noen lurer sikkert nå? Men årsaken er at VM skal foregå rett på innsiden av grensa til Frankrike og vårt hotel ligger i Luxemburgh.

Skulle kjøre 2 biler. En VW T5 og en Skoda Octavia stv. Praktisk med varebil til alt utstyr, og en stv. til og fra banen hver dag. En strekning som tok ca.20min fra hotel til banen. Iflg. GPS så er det nå «bare» 153mil igjen.

Jeg hadde gitt klar beskjed om en ting!!! Så fort vi er inne i Sverige, stopp på første Statoil stasjon. Jeg bare MÅ HA slik bolle… Den er så god at jeg vurderer sterkt om jeg skal sende Statoil Norge en mail om å få disse her i landet også… Kanskje like greit å gi f*** i det. Er jo ikke sunt i lengden!

Vi kjørte pent og pyntelig, det var det ikke alle som gjorde…

Nærmet oss Gøteborg så dukket denne broen opp.

Bildet tatt i ca.100km/h gjennom fronrute.

Båten gikk fra Gøteborg kl.23.55 og skulle være fremme i Fredrikshavn 0300.

Gøteborg «by night»

Før vi endelig er ombord og setter kursen mot Danmark.

Og noen fant «barnet» i seg selv med engang.

Samtlige av oss gikk «skikkelig» amok i Tax Free’n… Selv kjøpte jeg denne: Ei tralle… Mer om det senere.

La til havn når vi skulle og var klare for å kjøre rett gjennom Danmark nonstopp. Bare 114mil til hotellet…

Danmark besto for det meste av regnvær.

Da vi nærmet oss Tyskland, så begynte sola å bryte gjennom skylaget.

Før vi startet så hadde vi snakket om at vi burde passere Hamburg før vi tok en matbit. Dette grunnet rushtid på mrgenen til jobb, som vi gjerne ville unngå om det var mulig(?) Og ja, vi klarte det og etter tlf.samtale mellom oss, så stoppet vi rett etter Hamburg.

Det var nå på høy tid med frokost. Ikke alle kikket på klokken og fikk med seg at det faktisk var frokosttid sånn ca. Og måltidet så ut deretter… Frokost, seriøst?

Jo lenger sør vi kom, jo mer sol og blå himmel.

Jada mamma, vi brukte sikkerhetsbelte… Begge to!

Og selv med 130km/h som grense, så tror jeg egentlig ikke at vi noen gang var over 120km/h. Så her var det ingen råkjøring, nå hadde vi heller ikke akkurat bilen for denslags.

Grunnet veiarbeid nærme grensen til Luxemburgh ble vi sendt på en liten omvei. Jeg vil også ha egen borg…

Passerte grensen til Luxemburgh og viste sånn ca hvor lang tid det ville ta før vi var på hotellet. Hadde googlet litt og jeg hadde stått for bestilling av hotel til alle sammen. Slik at jeg var noe spent… Nedover bakken og GPS’n sa 1min igjen…

Første blikk på Alvisse Parc Hotel. Fy søren å skuffet jeg ble. Det så direkte kjedelig ut. Og absolutt IKKE slik jeg hadde forestillt meg.

Så skulle alt bli så mye bedre, takk gud for det. Oppussing var i full gang, og de hadde begynt inne. Vi tar en omvisning på hotellet, sett med mine øyne…

Passerte resepsjonen og gikk mot baren:

Så kom det litt kunst:

Frokostsal: Som hadde alt vi trengte om morgenen.

Rommet vårt: Som ble ryddet og vasket hver dag.

Og er det ikke det ene:

Så er det det andre… Er jo ikke noe rart at man blir litt skeptisk…

Hotellet hadde selvfølgelig egen bar:

Verandaen hadde utgang fra baren, hvor vi tok vår daglige Leffe Blond. Som umiddelbart ble min nye favoritt!

Helt klart min nye favoritt øl.

Måtte jo selvsagt også smake på Leffe Bruin, men blond var å ble favoritten.

Hotellet hadde også en resturant, og første kvelden gjorde vi det enkelt. Vi spiser her istedenfor å reise inn til sentrum osv.

Team Norway, en glad og fornøyd gjeng på tur!

Dette er faktisk noe av det bedre jeg har spist. Den var rett å slett nydelig. Noe som medførte at vi spiste på hotellet stort sett hver eneste dag.

Hva med dessert? Vi må jo ha det også!

Vi gikk aldri sultne herfra. Og jeg vet hvor jeg kommer til å bestille hotel, når/hvis jeg skal til Luxemburgh en annen gang!

Men det var jo ikke akkurat maten vi hadde reist for!

Tilbake til WBC11  i Frankrike og Volmerange Les-Mines.

Første blikk på Eurostand, ble parkeringsplassen som hadde nok plass.

Det er et stort anlegg. Her er hovedinngang. Samt at det er en restaurant på venstre side. På innsiden var det kontor og møtelokaler i 2.etg.

Etter kontor etc. fikk man en gang innover etter hovedinngang. Her er det forskjellige skytebaner på hver side innover.

Skytebaner for luft 10m var på venstre side innover.

På høyreside var det 25m baner…

Hvor det kom skyttere innom hele tiden og trente. Bilde tatt inn gjennom døra, da jeg ikke ville forstyrre han.

Helt i enden var sekretæriatet (kontoret bak benken) for WBC11. Her fikk man utlevert adgangskort, startnummer etc. Alt av spørsmål man lurte på osv. kunne besvares her.

På veggen her ble også alt av resultater, info, utflukter og hvert land hadde også sin egen postkasse, hvor det kom kopi av alle resultater og info forøvrig.

Her hadde de også laget et kart over alle WBC rundt om i verden.

 WBC1

WBC2

WBC3

WBC4

WBC5

WBC6

WBC7

WBC8

WBC9

WBC10

WBC11

WBC12 vil foregå i 2013 og her er link: WBC12

Her ble det også arrangert forskjellige utflukter for de som har med seg Kone, elskerinne, samboer osv…

Vi var en av de første som ankom, og fikk en kjapp omvisning om hva som var hvor. Rett på innsiden av sekretæriatet var laderommet. Dette var faktisk standplass på en 50m .22lr. Jeg har aldri hatt så god plass noen sted som her. Var helt topp laderom.

Så ble portene ut åpnet, så det ble godt med frisk luft.

Og etterhvert ble det fyllt opp med deltakere og utstyr.

Her har jeg gått ut til skivene på 50m og tatt bilde inn mot ladeområdet. Får ikke med meg hele området… Mener det var standplass til 60stk(?)

Etter dette sto selve banen for inspeksjon, var jo helt klart at vi var nysgjerrige på dette!

For trening var banen delt i 2, høyre side var 200m.

Og venstre side var 100m, og som dere ser så var vi blant de aller første som ankom WBC11.

Her er 100m treningskiver.

Et bilde av alle stenderne som skal hindre muligheten for ei kule å dra ut av banen.

Mot standplass og 28 benker. 14stk på hver side av midten.

Her fra skivene på 200m

Og mot standplass og benker langt der nede.

Skivestativet var geniallt enkelt. De brukte styrofoam plater og pappstift til trening.

Baksiden så slik ut.

Enkelt og greit.

Da var det egentlig bare å begynne å rigge seg til med utstyr og skutt litt!

Vi hadde det godt og varmt til og begynne med. 29 Celsius (85 Fahrenheit)

Hadde med meg litt utvalg av kuler: Barts Ultra & BT, Berger FB & BT samt Opel kuler.

Hadde satt min nye Hart pipe, og testet litt forskjellig ladninger & settedybder med kuler.

Husker du mitt stor innkjøp på ferja? Ja, jeg vet jeg er bedaglig anlagt. Tralle er praktisk til Pelicase’n med frontrest, baksekk & div… veier ca.20kg.

Når alle sammen hadde rifler fra Borden Rifles.  Når det ligger 4stk Borden rifler på bordet, så er det ikke så enkelt å vite hvilken som er ens egen.

Så resultatet blir fort: Jammen for f*** dette er jo ikke rifla mi… Til stor latter for oss andre. Da miragebåndet satt på ei annen rifle enn tiltenkt.

Endelig min tur på banen. Og man ser tydelig at her skal ikke kula få en mulighet til å dra ut av banen.

Ved siden av meg satt en fra USA (husker ikke navnet) men han hadde en snedig løsning på patronholder. Se venstre hånd!

Jeg testet litt forskjellig settedybde osv.

Noen ble forsket mer på, mens andre ble fort glemt.

Vi hadde særdeles god tid de første dagene. Og jeg hadde yttret et ønske om å reise innom sentrum av Luxemburgh by, da jeg hadde vært her for 18år siden. Det ble til at vi spiste på Pizza Hut, noe jeg også gjorde for 18år siden.

I denne fine sommer varmen, måtte vi bare sitte ute.

Luxemburgh by er litt se og bli sett by. Ikke minst en god del folk.

Byen har mye fint å vise frem…

Mens andre er opptatt av helt andre saker…

Tilbake på banen så skulle også «The Hawkeye guy» ha stand. Her fikk du sjekket alle pipene dine som du måtte ønske, samt at de trakk ut et komplett sett borescope blant deltakerne som gave.

Her er det en av Tyskerne som sjekker sin pipe.

Dette var en gyllen mulighet til å sjekke hvordan mine pusserutiner er. Hadde skutt noen serier, og bestemte meg for å pusse på vanlig måte slik jeg pleier å gjøre. Fikk så sjekket pipa i borescope. Da kom sannheten! Pipa var helt ren, så slik jeg pusset fungerte meget godt.

Siden jeg har en snill og grei kompis, så tilbød Pål Otto seg og polere riflestokken min samtidig som sin egen. Første lag på.

Så måtte den «vile»

Før den fikk siste polering. Uten tvil, det ble helt klart en forskjell!

Tusen takk Pål Otto.

Første dagen her nede, så ble lunchen inntatt her rett utenfor laderommet.

Her var det enten hamburger eller grillpølse i baguett, i tillegg til pommes frites.

Den lunchen var litt i overkant, slik at neste dag gikk vi på La Detente en resturant som tilhørte Eurostand, for å se utvalget der.

For meg så blir det litt for mye med 2 middager om dagen. Som mye av denne lunchen var.

Derfor valgte jeg baguett, som var en mye lettere lunch.

Men det beste var kakene, gud som jeg savner de.

Vet egentlig ikke helt hva tollvesenet gjorde her? Om de var her på kontroll, eller på skytetrening…

De brukte hvertfall noe helt annet enn .6PPC

Mens andre var enten late, ønsket å vekke oppsikt eller begge deler. Segway inn på resturant… Jaja…

Senere så vi han inne i laderommet. Segway’n er jo bare så kuul.

Dagen før konkuransestart, så var det oppsetting av flagg etter at konkuransestativ var satt. Og ikke minst innveiing av våpen. Dette ble gjort mellom 1700 – 1900 hver dag og gjaldt påfølgende konkuransedag. Samtidig ble det tatt stikkprøver hele tiden blant skytterne etter hver omgang. 10m luftbane ses i bakgrunn.

Først navn og nummer, så ble ved våpenet sjekket. Først var det vekta som ble sjekket.

Pipelengde sjekket.

Stokkbredde ble sjekket.

Så merket med godkjent tilslutt hvis allt var iorden.

Så var det min tur…

Etter allt var sjekket fikk jeg denne. La en tapebit under, så jeg lett kan ta av disse merkene. Da det i løpet av WBC11 blir 4stk merker, og jeg vil ikke ha de på stokken min.

Iflg arrangør så var det 10 våpen som ikke ble godkjent av forskjellige årsaker. Det var også 2 som ikke var møtt til sjekk. Den ene hadde fått dispensjon da han kom med fly senere på kvelden. Dagen før stevnestart og fikk veie inn på morgenen. Dette var da godkjent på forhånd.

Da var det på tide med å sette vindflagg, så fort arrangør hadde satt opp konkuranseskiver. 28stk alle med hver sin el.motor

 Da var skivene oppe… Legg merke til de dype gropene/sporene i høyre del av bilde i vollen. Dette er etter all trening.

Og slik ser det ut i gresset bak vollen. Dette er  etter .6PPC kuler

Her har også «disken» til bakpapiret blitt montert. Denne roterer med en hastighet på 12RPM.

Her ligger bakpapiret klar for bruk.

Plutselig ble det mye folk ute på banen, alle skulle sette opp vindflagg.

Når alt var ferdig for dagen gikk jeg og Robban og tok oss en duggfrisk…

Da var alt av treningsdager overstått… Og WBC11 kunne starte for alvor imorgen tidlig!

Åpningsseremonien ble holdt rett utenfor standplass.

Her var det da Borgermester, andre offisielle og avtroppende og påtroppende President i WBSF.

Espinet oversetter fra Fransk til Engelsk.

Paparazzien står på taket og tar offisielle bilder. Da kan skytingen begynne.

Lag 1 til benkene…

Og alt ble overvåket av arrangør her oppe, samtidig som det gikk 2 kontrollører nede på standplass.

Sønn skjøt og pusset våpen, mor ladet patroner og hadde full kontroll på sin unge håpefulle som skjøt ganske godt.

Og her var det ikke rom for diskusjon… Oppfør deg, ellers!!!!

Jeg spurte henne om han hadde vært slem, og hun så ut som et spørsmålstegn. Helt til jeg viste frem bilde… Da var det ei som ble flau *lol

Lag 6 til benken, omgang 1. Endelig min tur.

Det var helt glimrende for de som satt og fulgte med å sitte 1etg høyere.

«Firing line»

Slik så det ut når jeg var ferdig.

Skiver og bakpapir ble hentet med ATV.

Og dukket opp her når de var ferdig målt. Jeg syntes det gikk raskt unna med resultatservice. Både skiver og resultat var på veggen rimelig raskt etter hver serie. Jeg har ingen ting å klage på hvertfall!

 Her er det Roy Arne som er på benken.

Så Trond

Og Pål Otto

Vi kjørte felles bil til og fra banen hver dag.

Aner ikke hva vi holdt på med her?… *plystre

Men nå var det vi som ble holdt under oppsikt…

Her er vi på banen igjen.

Jack Neary

Trenger jeg å si hvem dette er?

Torsdag etter skyting var det grillaften.

Her må jeg få lov til å kritisere på maten… Kjøttet var overhodet ikke stekt og det var flere av oss som ikke var fornøyd med dette. Det er et minimum at kjøttet har vært i panna, og ikke bare sett stekepannen fra benken. Dette resulterte i at vi faktisk spiste middag på hotellet etterpå, og det skulle ha vært unødvendig!

Det var også loddtrekning av Borescope, dette havnet i Sør Afrika hos en meget lykkelig skytter.

Gode naboforhold mellom Norge og Sverige.

Fikk mange gode tilbakemeldinger på logoen vår, som vi hadde designet selv. Syntes selv at den ble ganske fin!

Litt diverse med bilder, uten noen rekkefølge.

Mye fine våpen.

En fantastisk flott stokk, som jeg virkelig kunne tenkt meg.

Det er ikke noen lek vi driver med altså!

Det tar på å være en benchrest skytter.

Her ligger de strødd…

Laderommet.

Lakkeringsjobb.

Bak standplass.

Bak standplass.

Fra laderommet.

Lørdag kveld var det…

 Folket begynner å ankomme.

Storskjerm og plass for medaljeutdeling.

Stadig flere som kommer.

Her ligger medaljene klare.

Slik ser diplomen og medaljen ut.

Walt Berger og meg. Traff han første gang under WBC8 hos Kelbly – Ohio – USA.

Her er sommelier Borne som anbefaler & serverer vin.

Og det foregår selvfølgelig på en korrekt måte…

Team Sweden

Team UK

Team Australia

The French Committee.

Team Italy

Team Spain

Vera Carter banket alle gutta. Knallbra!

Her må jeg dog legge til at jeg syntes det er tragisk at man ikke deler ut medalje til induviduelle vinnere… Dette er dog i samsvar med gjeldene regler, så det er ingen kritikk av arrangør da de bare har holdt seg til regelverket. Men jeg syntes faktisk at alle vinnerne skal få medalje!

Det kom flere nye rekorder.

Tragisk nok så måtte vi gå før det var ferdig… Vi skulle begynne å kjøre kl.0600 for å rekke ferje på kvelden, og hadde 155mil foran oss.

Beklager, men vi hadde ikke noe valg!

Mange mil igjen…

Begynte å nærme oss Danmark…

Da vi kom litt inn i Danmark så kom regnet.

1 mil til så regnet det mye…

Du husker kanskje denne broen i begynnelsen av historien, men da på dagtid?

Svinesundbroen på grensen Norge – Sverige, nå er det ikke langt igjen.

Da var vi hjemme og sesongen er over… Nå er det hjortejakta som står for tur!

Fotokamera: Panasonic LX-5 (ingen bilder er photoshopet)

Videokamera: Panasonic HDC-SD90

Her kommer 6 Youtube filmer fra samme tur:

 

 

• Category: Blog, Opplevelser
• Tag: 2011, Benchrest, Frankrike, WBC